torsdag, 15 mai 2014 23:13

Handlingsplan 2014 - 2015

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR LVSH MARS 2014 – MARS 2015

 

OPPSUMMERING :

 

  • LVSH må arbeide for å få på plass en ordning som sikrer at vertskommunene blir i stand til å løse sine særskilte pensjonsforpliktelser også når vertskommunetilskuddet bortfaller som en følge av frafall av beboerne.

  • Fem kommuner vil hvert år bli invitert til å formidle nyhetssaker på våre hjemmesider.

  • LVSH arbeider stadig for å forbedre hjemmesidene.

  • Styret iverksetter en prosess som for vurdering av organisasjonens framtidige innretning. Denne prosessen starter med en gjennomgang av situasjonen på årsmøtet i 2014

     

     

    LVSH er en interesseorganisasjon for landets vertskommuner for store og mellomstore institusjoner i det tidligere HVPU.

    Vårt hovedformål er å sikre vertskommunene gode rammevilkår for de personer med utviklingshemming kommunene har overtatt ansvaret for fra andre kommuner.

    Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. I årsmøteperioden er styret det utøvende organ.

    Handlingsplanen skal være retningsgivende for styrets arbeid i årsmøteperioden.

     

 

    1. FINANSIERINGSORDNING

 

Status:

Da vertskommunetilskuddet ble innført i 1993, ble det vedtatt at vertskommuneramma skulle stå fast fram til 1996.

I 1996 ble det bestemt at oppgjøret skulle stå fast fire år av gangen, og justeres neste gang med virkning fra 2001.

I statsbudsjettet for 2002 ble det slått fast at lønns- og prisjustering skal skje hvert år. Fra 2005 skal tilskuddet justeres årlig for frafall blant vertskommunebeboerne. Kommuner med lavere tilskudd enn gjennomsnittet pr vertskommunebeboer skal kun trekkes 50%. Trekket omfordeles deretter etter overgangsordningen i inntektssystemet.

I statsbudsjettet for 2005 ble det igjen vedtatt endringer i systemet; Det ble vedtatt at ca halvparten av vertskommunetilskuddet skulle legges inn i ramma i inntektssystemet. Summen som legges inn er det samme som for andre utviklingshemmede i kriteriet for utgiftsutjevning i inntektssystemet. Disse pengene blir ikke omfattet av overgangsordningen i inntektssystemet. Det resterende utgjorde fremdeles et eget vertskommunetilskudd som skal følge de tidligere vedtatte regler for nedtrapping.

Da Statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt av Stortinget ble pengene som tidligere var innlemmet i inntektssystemet tilbakeført til vertskommunetilskuddet slik at det i dag kun er en finansieringskilde av vertskommunemidler. Det ble imidlertid vedtatt en ny nedtrappingsordning og nye rutiner for registrering av antall gjenlevende vertskommunebeboere. Den nye ordningen tilsa at vertskommunene skulle registrere antall vertskommunebrukere hvert annet år og pengene trappes ned med umiddelbar virkning hvert annet år.

Ved behandlingen av statsbudsjett for 2010 ble denne ordningen igjen endret.

Endringen medførte innføring av en ny skjermingsordning for landets vertskommuner som gjør at ingen kommune skal tape mer enn kr 300 per innbygger fra ett år til et annet. Ordningen med 50 % trekk for de kommuner med overføringer under gjennomsnittet skal videreføres og det slås fast at ordningen skal gjelde til siste vertskommunebeboer har falt fra.  Nedtrappingen av tilskuddet skal skje hvert år.

Etter spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har Helse- og omsorgsdepartementet vedtatt at vertskommunene må kunne vise til et prosjektregnskap ved forespørsel om dette fra Departementet.

Det er allment akseptert at dette er en lønnsintensiv virksomhet og at finansieringen i all hovedsak går til å dekke lønn til ansatte innen tjenesteområdet for tiltak og tjenester.

Det er etter hvert framkommet god dokumentasjon på at vertskommunene har store problemer med å dekke utgiftene til pensjonsreguleringer, som er langt høyere enn hos andre kommuner uten denne spesielle oppgaven.

Strategi

Styret må fortsatt ha stor årvåkenhet på at vertskommuneoverføringene forblir forutsigbare og varige.

Styret må videreføre kontakten med HOD og KMD for å sikre en god oppfølging av den nye skjermingsordningen for landets vertskommuner, og at denne fungerer etter intensjonene.

Enkelte vertskommuner vil opparbeide seg en heftelse til staten gjennom bruken av den interne skjermingsordningen. LVSH må stadig holde seg oppdatert i forhold til denne problematikken.

Styret må fortsatt ha stor årvåkenhet på å sikre at vertskommuneoverføringene blir prisjustert på riktig nivå. Man må også være opptatt av at nedtrapping av vertskommunemidler fullt ut skal kobles til skjermingsordningen.

Etter spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har helse- og omsorgsdepartementet vedtatt at vertskommunene ved forespørsel fra Helsedirektoratet må kunne vise til et prosjektregnskap for vertskommunetilskuddet.

Styret legger til grunn at vertskommunene tar dette på alvor og utarbeider et oversiktlig prosjektregnskap.

Pensjonsutgifter hadde av flere årsaker lite fokus på tidlig 1990 – tall (da vertskommunetilskuddet ble etablert). For noen av vertskommunene er særlig reguleringspremien blitt en stor belastning etter lovreguleringen for ca 10 år siden, hvoretter denne beregnes ut fra kommunens premiereserve og ikke som tidligere etter de årlige pensjonsberettigede lønnskostnader. For vertskommuner med betydelig nedbyggingskostnader i forhold til den totale virksomhet og hvor ansvarsreformen var betydelig i forhold til øvrige tjenester, har dette ført til en uholdbar budsjettsituasjon. Dette vil etter hvert gjelde for flere vertskommuner. Det er av stor viktighet at det kommer på plass en ordning som sikrer at vertskommunene blir i stand til å løse sine reguleringsforpliktelser også når vertskommunetilskuddet bortfaller som en følge av frafall av beboerne.

Styret skal jobbe aktivt mot KMD og HOD for å få på plass en løsning for vertskommunene når det gjelder den pensjonsutfordring som en ser at vertskommunene er i allerede, og ikke minst som en vil komme i når vertskommuneoppgaven er ferdig utført og tilskudd er borte.

Styret skal fortsette den registrering som er utført i forhold til alderssammensetningen av vertskommunebeboerne.     

Styret må stadig holde seg orientert om alle forhold som kan få økonomiske konsekvenser for vertskommunene.

 

    1. FAGLIG GJENNOMFØRING AV ANSVARSREFORMEN FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.

 

Status

 

Det har etter hvert vist seg at vertskommunene har lagt forskjellig tolkning til grunn for hva vertskommunetilskuddet skal benyttes til.

 

LVSH har riktignok argumentert for at vertskommunetilskuddet egentlig sett ikke er å betrakte som et øremerket tilskudd siden pengene til opprettelsen av tilskuddet i 1993 ble hentet ut fra rammetilskuddet og legges tilbake til inntektssystemet lønns- og prisjustert.

Vertskommunetilskuddet skal inntektsføres som frie inntekter.

 

 LVSH har, som organisasjon gjentatte ganger påpekt viktigheten av å oppfylle ansvarsreformens intensjoner når det gjelder normaliseringsprinsippet og tildeling av tilrettelagte tjenester.

 

Alderssammensetningen blant de tidligere institusjonsbeboerne er stadig stigende. Enda har de 33 kommunene ansvar for over 638 personer fra det tidligere HVPU. Og gjennomsnittsalderen for disse er i 2013 60 år. Det er viktig at vertskommunene holder seg oppdatert på hvilke tilbud som er de beste over tid. Det er ingen tvil om at behovene for hjelpetiltak er i stadig endring under en aldringsprosess.

Dette gjøres blant annet ved stadig å oppdatere gjeldende enkeltvedtak som er fattet for alle tjenestemottakere.

LVSH vil være en bidragsyter for at de tilbudene som blir gitt de tidligere institusjonsbeboerne skal være et kvalitativt godt tilbud.

 

Det er en forutsetning at vertskommunene fører gode prosjektregnskap for anvendelse av vertskommunemidlene.

 

Strategi

 

I 2012 kom det saker i pressen om at vertskommuner ikke benyttet vertskommunemidlene til dem de var tiltenkt.

Styret bør kjenne til tilbudene som blir gitt i vertskommunene. Dette gjøres ved at generalsekretæren holder seg oppdatert på utviklingen i landets vertskommuner. Dette blir synliggjort gjennom gode presentasjoner av prosjektregnskap   ses på som viktig for at vi fremdeles skal nyte tillit hos de bevilgende myndigheter.

 

 

 

    1. ALDRING, OMSTILLING, INFORMASJON OG SAMARBEIDSPARTER

 

 

Status

Vertskommuneramma har nå blitt justert for dødsfall en rekke ganger etter innføringen i 1993. Fra 2005 blir ramma justert for frafall hvert år.

Gjennomsnittsalderen blant vertskommunebeboerne er stadig stigende og det er signaler som tyder på at de eldste beboerne oppnår økt levealder. Dette vil gjøre at kartleggingsarbeidet og det langsiktige planleggings- og omstillingsarbeidet blir stadig viktigere og mer sammensatt.

 

Strategi

Vår hjemmeside på internett benyttes som en informasjonsside fra styret til medlemskommunene. Dette er en side som det jobbes videre med og som vi ønsker skal bli enda bedre. For å få på plass flere nyhetssaker fra kommunene vil 5 av vertskommunene bli spesielt oppfordret til å skrive en nyhet sak som legges ut på nettsiden i årsmøteperioden 2014/2015.

Det er gjennomført en grundig kartlegging av alderssammensetningen blant vertskommunebeboerne. Dette er nå en årlig foreteelse i regi av styret.

LVSH må fortsette samarbeidet med organisasjoner som arbeider for å bedre levekårene for personer med utviklingshemming.

 

 

    1. ARBEIDSGIVERFORPLIKTELSEN

 

Status

LVSH har fullt arbeidsgiveransvar for generalsekretæren.

Styret skal ha dette med seg når det nå skal iverksettes en prosess for vurdering av organisasjonens framtidige innretning.

Strategi

LVSH skal være en forutsigbar arbeidsgiver bygget på prinsippene i avtaleverket i kommunal

Sektor.

 

    1. FRAMTIDIG ORGANISERING

 

Status

Hovedarbeidsområdene for LVSH vil i framtida være oppgaver som relaterer seg til økonomiske aspekter.

Strategi

I første omgang vil det dreie seg om å finne gode ordninger for å møte vertskommunenes pensjonsreguleringsutfordringer. Vi må også stadig ha fokus på innretningen av vertskommunetilskuddet.

På bakgrunn av dette bør det iverksettes en diskusjon om hvordan LVSH skal drives i framtida. Denne prosessen starter på årsmøtet i 2014.